Uu-podcasten: Ubrukelig

Intro

Erling: God morgen, Anders.

Anders: God morgen, Erling.

Erling: I dag er en meget fin dag.

Anders: Av de sjeldne.

Erling: Blå himmel og glimrende vær.

Anders: Vindstille. Er vi blitt en slik pod som snakker om været?

Erling: Nei, men i dag er det spesielt. Og du har vært ute og syklet allerede.

Anders: Trillet ned til deg.

Erling: Veldig bra. Skal vi gå rett på?

Anders: Nå har jo jeg startet hver episode med en liten sak. Har du noe på hjertet i dag?

Erling: Jo! Jeg er ikke så veldig mye på Twitter. I går var jeg der. Da hadde du skrevet en tweet som jeg liket. Den handlet om tilbakeknappen. Om hvordan vi i dag lager løsninger som ikke ivaretar tilbakeknappen. Har du lyst å fortelle litt om den lille ranten?

Anders: Det kom opp i et prosjekt som jeg jobber med, en sak i Jira, der det stod at tilbakeknappen skulle fungere. Da kom det en tilbakemelding fra en utvikler om at det kom til å ta veldig lang tid, fordi det påvirket så mye av koden. Da tenkte jeg at det er et bilde på alt som er galt her i verden. Altså, den første nettleseren hadde en tilbakeknapp. Det tok mange år før noen klarte å ødelegge den. I dag er det normen. Vi klarer å ødelegge.

Erling: Vi begynner med at den ikke fungerer, så må vi legge inn en fiks.

Anders: Det er et resultat av å ha teknologi i fokus, før vi har brukerne i fokus. På telefonene så har swipen blitt en del av muskelminnet vårt. Hvis du gjør noe som du angrer på, eller blir usikker på, så swiper du – la meg komme meg tilbake i min trygge havn. Men nå klarer vi utviklere å gjøre slik at det ikke fungerer. Den trygge havnen er borte.

Erling: Ganske sykt.

Anders: Jeg har litt lyst å si at dette må vi ordne opp i, uten å føre timer. Vi har føkket det opp. Ingen kunde skal betale for at vi har fjernet back-knappen!

Erling: Jeg er helt enig. Jeg vet hva du snakker om. Vi har jo jobbet med samme kunde.

Anders: Nei, det er ikke vår felles kunde. Det er en annen kunde.

Erling: Å nei. I vår felles kunde, så har vi det samme problemet. Det problemet oppstod før min tid, flere år siden, og det er fortsatt ikke fikset.

Anders: Med tilbakeknappen?

Erling: Ja, bare vent til du finner ut det. Det er ganske dumt. Det kjennes unødvendig at vi fortsatt må preke om dette. På 2000-tallet så var det snakk om å ikke åpne nytt vindu, for da ødelegger du back-knappen. Nå er det snakk om javascriptapplikasjoner hvor vi simulerer en sidelasting.

Anders: Jeg synes det er latterlig at vi nå skal ha et estimeringsmøte for å finne ut hvilken pris knappen har.

Erling: Å få tilbake funksjonalitet.

Anders: Hvor mye koster en tilbakeknapp i 2020? La oss hoppe til dagens offer.

Erling: Hva har vi valgt og hvorfor?

Anders: Vi har fått inn et tips, som var et godt tips, fra Finn. Finn har bedt om å evaluere Vergemålsportalen, som er en portal. Et ord jeg hater, for det er ingen portal. Det er en portal levert av Statens Sivilrettsforvaltning, et organ jeg aldri har hørt om før. Ikke sikkert det er et organ.

Erling: Og jeg har ikke hørt om vergemål eller Vergemålsportalen heller jeg. Én ting som har forvirret meg er at adressen er vergemal. I logoen står det vergemal.no.

Anders: Veldig rart å bruke domenenavnet i logoen.

Erling: Men i tittelen står det Vergemål. Det er Vergemål, ikke vergemal.

Visuell vurdering

Anders: Ja, det er jo på grunn av begrensninger i adressen, men at de har klemt det over i logoen? Nå er vi i gang med det visuelle.

Erling: Ja, en flytende overgang. Hva synes du om det visuelle?

Anders: Det første jeg bare må kommentere er at dette er en tjeneste for verger og de som trenger verger, som heter vergehavere. I mitt vindu nå bruker de halve plassen til nyheter. Dette tyder på at de er lite oppgavefokuserte. Så vil jeg òg fremheve at de har et veldig stort søkefelt i midten, på et stort bakgrunnsbilde som er dekorativt. Det er bilde av en blomst. Den mest vanlige blomsten i verden, som jeg ikke kan navn på.

Erling: Jeg håpet jeg skulle komme på det. Det er sånn løvetann. Det er løvetann før den blir gul, med sånne hvite som flyr i luften. Dette er barneskolekunnskap.

Anders: Min samboer er utdannet florist, hun rister på hodet nå. Jeg kaller alle blomster for amaryllis, det har blitt en intern spøk. De har et stort bilde, et fint bilde. De har noe som kanskje heter scrim, noe du legger på et bilde for å øke kontrasten.

Erling: Gjerne en gradient eller sjattering i bunn.

Anders: Ja, her har de gjort det i toppen. Bildet går over til hvitt for å fremheve menyen.

Erling: De har lagt en skygge på logoen som jeg ikke skjønner i det hele tatt.

Anders: Den kantlinten i logoen har null piksler i luft.

Erling: Det ser ut som et uhell, så er det ingen som har giddet å ta det vekk. Det er en boxshadow. Det er litt rotete med fonter. Det kjennes litt sjelløst ut. Det er ingen som har brydd seg om at det skal se bra ut. Det er bare stappet inn. De er konsekvent i å bruke to fonter, men det er brukt litt om hverandre. Plutselig er det den ene, så bytter de en annen plass. Så har de to søkefelt. Det forvirret meg. Hvilket skal jeg bruke?

Anders: Der mistenker jeg at det ene er globalt, det henger med på alle sider, det som ligger i toppen. Og at de har fremhevet søkefeltet på forsiden. Jeg er ikke så skeptisk til det som deg, men jeg skjønner hva du mener.

Erling: Jeg er nysgjerrig på om jeg kan søke på det samme oppe og nede.

Anders: Om de går i «Brønnøysundfellen».

Erling: Hehe, blir det et begrep?

Anders: Kanskje. Jeg er helt enig med deg, dette ser litt halvgjort ut, litt umoderne.

Erling: Veldig traust.

Anders: De har nyheter. De har én kolonne, noe som gjør at nyhetene får veldig lange linjer. De har gått i «Wikipediafellen», de bruker ikke maksbredde på tekst, noe som ødelegger lesbarheten.

Erling: Så er det ikke en synlig meny, kun en hamburger. Usikker på om det er et problem på denne siden, jeg har jo ikke brukt den. Hvis du trykker på den menyen, så kommer det inn en meny fra høyre, som kjennes litt halvveis ut. Jeg vet ikke om jeg skal si det, men det kjennes litt «utvikler» ut. Er det lov å si?

Anders: Ja. Jeg har aldri sett det før, har du?

Erling: Ja, jeg har sett mønsteret før. Vi må beskrive hva vi ser.

Anders: Det er en meny som flyr ut fra høyre side.

Erling: Som dytter alt det andre innholdet vekk.

Anders: Som gjør at venstre delen av hele siden blir uleselig, og som innfører et tredje søkefelt i toppen. Jeg vet ikke om dette er et søkefelt bare for menyen?

Erling: Det som har skjedd hos meg, er at når jeg åpner menyen så hopper hovedsøkefeltet ned. Skjedde det hos deg?

Anders: Nei.

Erling: Det ligger nå over nyhetene, det er en salig blanding her. I Firefox vel og merke, hvis de fra vergemal.no hører på.

Anders: Det må òg nevnes at de har et ikon, altså de har tre globale elementer i toppen – søkefelt med ekstrem liten kontrast på kantlinjen …

Erling: De kunne godt hatt hvit bakgrunn på det søkefeltet.

Anders: … og meny …

Erling: Dette bygger opp under følelsen av det er halvgjort.

Anders: … så har de et ikon med to t-er, en liten og en stor, som er et ikon for tekstforstørring, som signaliserer at de har tenkt på universell utforming. Så vil jeg jo si at det er helt unødvendig å ha et slikt ikon, fordi det har ingen funksjon.

Erling: Har du prøvd?

Anders: Du kan ikke trykke på det, du får bare opp en melding om at du kan skalere opp og ned severdighetsknappen og + opp og ned.

Erling: Så kan jeg røpe at må bruke musen over for å trigge meldingen. Ikke mulig å gi fokus. Den i seg selv er lite tilgjengelig.

Anders: Og den informerer jo om tastaturbruk, og så er den ikke tastaturvennlig. Så må vi nevne litt svake kontraster. Søkefeltene har lave kontraster. Og så bruker de placeholder. Dette var ikke så sprekt. Er vi ferdige med det visuelle. De har òg en lenke i nyhetene som heter se mer, som òg er litt utradisjonelt.

Erling: En enkel fiks der vil være å skrive se flere nyheter.

Anders: Helt topp. Vi må snakke litt om språk. Dagens episode fortjener litt mer fokus på språk, enn det vi har hatt tidligere. Språk er en viktig del av universell utforming, kanskje litt neglisjert. Her ble vi litt forvirret med én gang. Jeg må oppriktig si at jeg er ikke helt sikker på hva en verge er. Jeg har en formening, for jeg har faktisk blitt spurt om jeg er verge for min mor som er syk. Det er jeg ikke. Jeg burde kanskje vært, så jeg er nok i målgruppen for denne siden.

Erling: Jeg lurer òg på måldelen av vergemål. Hva er mål her? Er jeg dust som ikke skjønner. Da jeg var usikker på om det var vergemal eller vergemål, så trodde jeg kanskje at det var vergemal, altså maler for verger.

Anders: Det er det ikke.

Erling: Hva er da vergemål?

Anders: Det er kanskje den største feilen, de forklarer ikke hva det er for noe, hvem det er for, hva denne tjenesten er.

Erling: Vi vet jo ikke hvem målgruppen er.

Anders: Jo, det har jo Finn sagt til oss.

Erling: Spørsmålet er om den målgruppen vet hva verge og vergemål er.

Anders: Jeg er jo i målgruppen.

Erling: Kanskje.

Anders: Jeg vil tro det.

Erling: Det at du er usikker på om du er i målgruppen er et tegn på at det ikke er tydelig.

Anders: Det handler blant annet om at du utnevner en verge, hvis du har en person som ikke er i stand til å ta hånd om økonomien sin. Økonomi er én del av dette. Med det som utgangspunkt er jeg absolutt i målgruppen. Det første du leser her er «lagmanssretten», «vergehonorar som advokat kun når oppdraget krever juridisk kompetanse». Så her innfører de ganske tidlig noe som heter vergehonorar. Så vet vi jo at dette er noe som heter nyhetssyken, det er et fenomen som eksisterte for 10 pluss år siden.

Erling: Det eksisterer fortsatt.

Anders: Ja, tydeligvis, men de fleste har skjønt at det ikke er der en skal legge kruttet, på en fremside.

Erling: Det er sjeldent at hovedoppgaven til et nettsted er å se om det er noe nytt som har skjedd på nettstedet, på denne portalen. Når vi går lengre ned, får vi noen overskrifter – for pårørende, for verge/representant.

Anders: Det første spørsmålet under pårørende, er «Hva er vergemål?». Det svarer kanskje på det du lurte på, hva har mål med dette å gjøre?

Erling: Skal vi gå inn og sjekke? Vergemål er et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv.. Så vergemål er et hjelpetiltak. Jeg har fortsatt en del spørsmål. Tvungent vergemål kalles fratakelse av rettslig handleevne. Hæ? Det var ikke lett å forstå.

Anders: Til deres forsvar så starter de denne siden med en video.

Erling: Som vi kanskje hadde sett om vi hadde følt at det passer. Vergen skal hjelpe til med å ivareta interessene for, og supplere vergehaveren når vergehaveren ikke klarer seg selv. Likevel skal ikke vergen gjøre noe som vergehaveren motsetter seg. Så det er pårørende til folk som ikke klarer å gjøre ting. Jeg lurer fortsatt på hvorfor det heter mål og ikke vergehjelpen.

Anders: Nå trykket jeg på tilbakeknappen for å komme til forsiden, og den virket!

Erling: Vergehavere, hva er det?

Anders: De som har en verge.

Erling: For de som har en verge, kunne det stått.

Anders: Da er vi ferdige med språk.

Tastatur og skjermleser

Erling: Skal du invitere Nora inn?

Anders: Ja, men vi må snakke om kjerneoppgaven først. Kjerneoppgaven er å sende inn et vergeregnskap. Kanskje burde vi gjort litt bedre forarbeid, for jeg vet ikke hva et vergeregnskap er.

Erling: Vi kan ta det som første del av kjerneoppgaven – finne ut hva vergeregnskap er.

Anders: Da er vi på forsiden, jeg setter igang skjermleseren.

Skjermleser: Voiceover på Safari, forside Vergemålsportalen vindu forside Vergemålsportalen nettinnhold har tastaturfokus.

Anders: Så tar vi en tabb.

Skjermleser: Lenke hopp til hovedmenyen.

Erling: Jei! De har en hopplenke.

Anders: Som heter hopp til hovedmenyen. Da blir jeg nysgjerrig på om de har flere hopplenker? Å bare ha den er ikke så nyttig.

Skjermleser: Lenke, hopp til hovedinnholdet på siden.

Anders: Ja, bra!

Skjermleser: Brukte lenke bilde Vergemål logo banner.

Anders: Ja, logoen fungerer.

Erling: Det er ikke selvsagt.

Skjermleser: Søkeord, redigerbar tekst. Tom. Søkeord.

Anders: Der fikk vi opplest «søkeord» som implisitt sier at dette er et søkefelt. Jeg kan røpe at de ikke har noe …

Erling: fokusmarkering?

Anders: Nei, det ser ikke jeg.

Erling: De har fjernet fokusmarkeringen på første søkefelt.

Anders: Og de har heller ikke ledetekst. I denne teksten fungerte det, men placeholder er ikke godt nok som tilgjengelig tekst. Jeg tror jeg søker etter vergeregnskap.

Skjermleser: v e r g e r e g n s k a p feilstavet vergeregnskap søkeord.

Anders: Feilstavet, det tror jeg ikke er vergemålsportalen sin feil.

Erling: Det har du nok helt rett i.

Anders: Enter. Da lastet en ny side, så det er jo bra. Da bruker jeg hopplenken, og hopper til hovedinnhold.

Skjermleser: Søk Vergemålsportalen nettinnhold. Forlater søk Vergemålsportalen, går inn i tabell. Feilstavet vergeregnskap. Innhold markert tekstfelt tabell tre kolonner, fire rader.

Anders: Her er det mye, Erling.

Erling: Hva skjedde?

Anders: Jeg hoppet jo til hovedinnhold. Visuelt sett så ser jeg jo at jeg har et utvidet søk før søketreffene.

Erling: Hva forventet du å komme til?

Anders: Søketreffene, det er det som er hovedinnholdet. Jeg har gjort et søk, hovedinnhold er søketreffene. Før søketreffene har de en plass du kan raffinere søket ditt, og sortere det. Det er tydeligvis kodet inn i en tabell. Det ser ikke ut som en tabell engang, som er helt feil.

Erling: Blast from the past, da vi brukte tabell til å strukturere opp nettsidene.

Anders: Visuelt sett ser det ikke bra ut. Innskrivningsfeltene er ikke midtstilt. To knapper ligger helt inntil hverandre.

Erling: Dropdown ser ikke ut som dropdown.

Anders: Den ene er høyere enn den andre.

Erling: Hvis det så halvgjort ut på forsiden, så ser det kvart gjort ut her.

Anders: Nå er jeg i et nytt søkefelt, og jeg fikk ikke opplest hva det feltet jeg er i nå, er for noe. Det har nok ikke en ledetekst. De har det visuelt sett.

Erling: Jeg kan sjekke. Du har rett. Ledeteksten er ikke kodet som en label, det ligger i hver sin table header faktisk.

Anders: Jeg har ikke lyst å bruke denne blokken, eller denne funksjonen her. Jeg tabber meg gjennom den. Den vet vi er dårlig, vi graver oss ikke ned i den.

Skjermleser: Relevans dato lokalknapp.

Anders: Her fikk vi opp relevans dato, at det er en knapp. Ser ikke ut som en knapp i det hele tatt. Nå hoppet jeg inn i den selv om jeg sa jeg ikke skulle gjøre det, klarte ikke å la være.

Skjermleser: Hele ord, lokalknapp.

Anders: Hva skjer dersom jeg klikker på en knapp som heter «hele ord»?

Erling: Hehe.

Skjermleser: Hele nettstedet. Lenke søk knapp forlater tabell går inn i søk Vergemålsportalen nettinnhold lenke søketreff hoved.

Anders: Jeg forstår ikke hvorfor dette er en lenke, jeg hoppet ned til noe som heter søketreff. Hvorfor er det en lenke? Det ser ut som en faneoverskrift. Kanskje fordi det kan være flere faner her. Ok, jeg tabber meg.

Skjermleser: Lenke Vergeregnskap, Vergemålsportalen artikkel.

Anders: De har en artikkel som heter Vergeregnskap.

Erling: Det hørtes jo relevant ut.

Anders: Ja. Visuelt sett så ser jeg en liten ingress, en dato. Det er bra at de har dato i søketreffene sine. Riktignok skrevet på et format som gjør at vi må tolke det litt.

Erling: 2020-04-14.

Anders: Og så har de òg skrevet stien hvor dette er.

Erling: Måten de har gjort dette visuelt gjør at det ser litt avansert ut. Det er firkantklamme skråstrek for verge.

Anders: Jeg bruker din kommentar fra tidligere, det ser litt utvikler ut. Vi kom til vergeregnskap.

Skjermleser: Lenke, lenke, hopp til hovedinnhold.

Erling: Her får vi vist hvor viktig det er med hoppelenker.

Skjermleser: Brukte lenke Vergeregnskap. Forlater Vergeregnskap Vergemålsportalen. Går inn i ramme. Bilde av Youtube videospiller. Gruppe.

Erling: Nå ser du litt perpleks ut.

Anders: Det som skjedde var at jeg hoppet til hovedinnhold, og det virket. Det første interaktive elementet er jo en video. Den er embedded via en iframe og en får beskjed om at det er en Youtube-videospiller. Det synes jeg er helt greit. Iframen burde hatt et title-attributt som sier hva det er og hva filmen heter. Så kan vi starte den filmen, den skal vi ikke se nå, den varer i seks minutter.

Film: Vi skal nå vise hvordan vi sender inn vergeregnskap via digitale løsninger. Det første du gjør er å …

Anders: De har en film, de har teksting med veldig liten kontrast.

Erling: Open caption.

Anders: Open caption, ikke closed. Så der gjør de to feil når de først tekster. De bør jo ha en god kontrast slik at det er mulig å lese det. Jeg ser ikke på den, men jeg leser teksten. Du som verge har som hovedregel regnskapsplikt for midler du disponerer for vergehaveren. Altså språk, ro dere ned. Midler? Disponerer? Vergehaveren? Midler? Hvis det er penger, skriv penger.

Erling: Har du forslag til en bedre setning?

Anders: Ja. Du som verge har … denne utfordringen skal jeg ta på sparket. Du som verge må føre regnskap for penger du disponerer for vergehaveren.

Erling: … for penger du har brukt

Anders: Ikke nødvendigvis brukt, for du har jo òg fått.

Erling: Det er sant.

Anders: Disponerer, den kjøper jeg at de kan bruke.

Erling: Jeg tenkte ikke at det òg handlet om penger du får. De kunne skrevet penger du har fått eller brukt.

Anders: Det kunne de.

Erling: … for den du er verge for.

Anders: Men regnskapsplikten er enkel. årlig utfylling av et skjema hvor du som verge blant annet erklærer at regnskapsplikten er oppfylt - også kalt fullstendighetserklæring.. Åkei. Nå vet vi var det er for noe.

Erling: Fortell hva du tenker nå.

Anders: Det som jeg gjorde var å hoppe tilbake, nå forventer jeg at jeg finner en lenke til regnskap, derfor slutter jeg å lese, jeg går rett til de interaktive elementene.

Skjermleser: Lenke brukerstotte krøllalfa digdir.no liste fem objekter.

Anders: Første lenken var brukerstøtte.

Erling: Nå vet ikke jeg hvor du er.

Anders: Nå er jeg et godt stykke nedenfor filmen.

Erling: Jeg prøver å følge deg. Jeg kan òg informere om at de har standard fokusmarkering på det aller meste.

Anders: Bra kommentar.

Erling: Utenom på det øveste søkefeltet som vi har kommentert. Er du på e-postadressen?

Anders: Ja. Det er jo brukerstøtte som går til Digitaliseringsdirektoratet.

Erling: Bare en liten kommentar der, vi har jo testet Digitaliseringsdirektoratet, så vi Digdir-begrepet der? De omtaler seg som Digitaliseringsdirektoratet, men her blir det referert til som Digdir, og URL-en er jo digdir.no.

Anders: Neste. Hør nå Erling. Bambambam!

Skjermleser: Lenke her artikkel.

Erling: Oi.

Anders: Nydelig eksempel på hvorfor du aldri skal bruke her som lenketekst. Eller klikk. Det som står er Hvis du trenger hjelp med utfylling og innsending av vergeregnskapet, kan du lese vår guide på dette her.

Erling: Her er en lenke.

Anders: Her ville jeg ha lenket vår guide, og i stedet for å skrive vår guide på dette, ville jeg skrevet vår guide til vergeregnskapet. Her er jo hele innledningsteksten unødvendig. Hvis du trenger hjelp med utfylling og innsending av vergeregnskapet, det er jo helt overflødig. «Vår guide til vergeregnskapet». Hvis du trenger hjelp til noe, så leser du gjerne en guide. Eller kan du skrive «Hjelp til vergeregnskapet».

Erling: Og lenke det selvfølgelig.

Anders: Det er jo ikke det vi vil. Jeg vil jo finne skjemaet.

Erling: Vi skal jo sende inn regnskapet.

Skjermleser: Lenke web levert av Custompublish.

Anders: Da var det ingenting i denne artikkelen, jeg går tilbake.

Skjermleser: Lenke lenke lenke forlater ramme.

Erling: Er det noen tastatursnarvei for å komme seg til toppen?

Anders: Det er det gjerne, ikke som jeg kan.

Erling: Her ville det vært naturlig å komme seg til starten og brukt søkefeltet.

Anders: Det jeg gjør nå er å laste siden på ny.

Skjermleser: Lenke hopp til hovedmenyen på siden.

Anders: Jeg går til menyen jeg.

Skjermleser: Vergeregnskap. Vergemålsportalen nettinnhold. Brukte lenke. Hopp til hovedmenyen på siden. Vergeregnskap. Brukte.

Anders: Hovedmenysnarveiknappen virket ikke.

Erling: Jeg er faktisk overrasket.

Anders: De har kanskje tenkt at hele toppen er en meny, og at logo òg er en del av hovedmenyen. Men da hopper du jo ingenting. Du bare fortsetter. Jeg går til menyen.

Skjermleser: Søk lenke menu meny.

Anders: Menu? Kanskje er alternativ tekst på hamburgeren, menu på engelsk.

Erling: Godt gjettet, men feil. De har en i, som mange bruker som ikon-placeholder, med teksten «menu» inni.

Anders: Ikke gjør sånn.

Erling: Og klassen er material icons. Det er material design basert sannsynligvis.

Anders: Nå trykket jeg på menyen og vi fikk ikke beskjed om at den åpnet seg, den morsomme meny som skled inn fra høyresiden.

Erling: Som dyttet alt innholdet til venstre.

Anders: De har ingen aria-attributter som forteller hva som skjer.

Skjermleser: Forside.

Anders: Nå havnet jeg et sted jeg ikke vet hvor jeg er.

Erling: Jeg vet hvor du er.

Anders: Jeg er utenfor skjermen. Jeg tror jeg er i brødsmulestien.

Erling: Det tror jeg du er, jeg har litt større skjerm en deg her. Det er korrekt, du er i første element i brødsmulestien.

Anders: Det gå ikke an å komme seg inn i menyen med tastatur.

Erling: Menyen er utilgjengelig for tastatur.

Anders: Uffda. Der vil jeg si at WAI-ARIA har gode eksempler på hvordan du skal kode denne type meny, det de kaller designmønstre. Ok, menyen får vi ikke brukt. Hvordan kommer jeg meg da til regnskapet.

Erling: Vi har søkt på vergeregnskap tidligere. Da var første resultat en artikkel. Kanskje vi bør prøve de andre treffene?

Anders: Det kan vi gjøre. Da går jeg tilbake til søkefeltet. Jeg må ta hopp til hovedinnhold, så må jeg gå gjennom hele tabellen.

Skjermleser: Går inn i søk. Lenke. Vergeregnskap. Vergemålsportalen artikkel.

Erling: Den kjenner vi, den har vi vært på. Kan jeg spør hvorfor hun sier artikkel?

Anders: Det gjør hun fordi de har brukt article-taggen. Her er det litt rart at de har med halen i tittelen sin i de interne søketreffene. Det er bare irriterende.

Erling: De har tatt titlen rått og lagt inn.

Anders: Helt ukritisk.

Erling: Den stien som vises helt ned, som vi kommenterte, på det andre søketreffet, så er den kun /forside – altså det mangler sannsynligvis en brødsmulesti til den metadataen, den artikkelen.

Anders: Uansett, jeg er ikke interessert i lese vergeregnskap for 2017.

Erling: Nei.

Skjermleser: Lenke for verge/representant Vergemålsportalen artikkel.

Anders: Tredje artikkel er jeg ikke interessert i å gå inn på. Nå begynner jeg jo å bli litt frustrert. Det jeg kan gjøre er å gå inn i guiden vi fant.

Erling: Jeg lurer på, på forsiden var det to søkefelt.

Anders: Jeg kan prøve det andre.

Skjermleser: Søk. Hva kan vi hjelpe deg med? Redigerbar tekst.

Anders: Da gjør jeg det du sa. Hva heter det, vergeregnskap.

Skjermleser: Søk knapp.

Anders: Under søkefeltet ligger det mange, seks knapper. Óg et utradisjonelt mønster. Er det snarveier? De ligger rett under søkefeltet, så jeg vet ikke om de har noen relasjon til søkefeltet. Eller om det er malplasserte snarveier.

Erling: Jeg tolket det som ofte søkte fraser.

Anders: Ja!

Erling: Men at du ikke tenkte det betyr at det ikke er opplagt.

Anders: La oss søke på vergeregnskap.

Erling: Placeholder teksten er «her kan du søke etter artikler». Da ble jeg litt usikker. Jeg får ikke særlig tro på at vi finner vergeregnskapsiden her.

Skjermleser: Hopp til hovedmenyen på siden.

Anders: Nå har hun gått helt bananas. Søkefeltet fungerte helt likt som det i toppen. De knappene som du tolker som mest brukte søkefraser, og det kan godt stemme. Én av de knappene er skjema.

Erling: Her må jeg bare kommentere fokusstylingen her. Den er nesten usynlige. Det er en blå knapp og defaulten er blått rundt, så du ser det nesten ikke. Så her måtte de tatt grep.

Anders: Eller ventet på neste versjon av Chrome som fikser dette.

Erling: Men det er ikke alle som oppdaterer Chrome.

Anders: Nei, det er sant det.

Skjermleser: Lenke skjema.

Anders: Nå er jeg på en lenke som heter skjema.

Erling: Det er det jeg trodde det var.

Skjermleser: Lenke hopp til hovedmenyen på siden.

Anders: Det kan være at det var det du trodde det var.

Erling: Jeg trodde at den søkte på den frasen som stod på knappen.

Anders: Det gjør den ikke.

Erling: Hvis du søker på frasen skjema, så kommer du et annet sted enn om du trykker på knappen.

Anders: Ja! Men det kan være at knappene er basert på en søkelogg. De kan ha tatt det et steg lengre, og lenket til den siden du er på jakt etter. Nå er jeg inne på en side som heter skjema, så det er bra. Vi kan hoppe til hovedinnhold.

Skjermleser: Skjema Vergemålsportalen nettinnhold. Brukte lenke. Søk lenke. Hvis du ønsker skjema …

Erling: Hva skjer?

Anders: Den hopper tilbake igjen etter jeg har hoppet til hovedinnhold. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet ikke om det er deres feil.

Erling: Jeg vil fortelle hva vi ser. Det er ganske mye tekst. Det er en tabell med mange forskjellige skjema. Det jeg naturlig hadde gjort her var å bruke command-f. Altså søkt på siden etter vergeregnskap.

Anders: La oss gjøre det! Vi kan gjøre begge deler eller.

Skjermleser: Finn universelt. Innhold markert tekst. Vergeregnskap.

Anders: Nå er jeg inne i søket til Safari.

Skjermleser: Vergeregnskap markert.

Anders: Det fungerer faktisk ikke så bra. Her ser jeg jo at det står «ikke funnet» til venstre for søkefeltet. Det får jeg ikke opplest.

Erling: Det er Safari sin feil.

Skjermleser: Ferdig knapp.

Anders: Jeg kan heller ikke trykke på den. Her er det mye innhold, så da kan vi åpne rotoren til Voiceover. Det har vi ikke gjort så mye. Rotoren er en funksjon. Jeg trykker på control-option-u. Da får i opp ulike lister som vi kan bruke til å navigere. Jeg trykker til høyre.

Skjermleser: Lenker meny.

Anders: Så får jeg opp alle lenkene som er på denne siden. Det gir oss ganske mye informasjon. Her er det mange lenker. De to første er jo «Hopp til hovedinnhold» og «Hopp til hovedmeny». Den tredje er «Vergemål logo», som viser hvorfor vi bør skrive intensjonen i stedet for beskrivelse av bildet. Så står det «menu meny». Så får vi brødsmulestien. Jeg går nedover.

Skjermleser: Lenke lenke lenke. Lenke PDF. Lenke PDF.

Erling: Det de har gjort her er å ha lenke på navnet til skjemaet, som er bra. Det de kunne ha gjort her, om de hadde fulgt det tidligere mønsteret, var å kun skrive «Vis skjema».

Anders: Så bra at du trekker frem positive ting òg! Men det er ikke snakk om noe regnskap her.

Erling: Og de har faktisk gjort den dårlige måten lengre nede, der står det bare «PDF».

Anders: Ja, jeg ser en lang, lang liste med «PDF». Og før PDF-en står det et spørsmålstegn. Det er tydeligvis et ikon eller noe som er en del av lenken.

Erling: Det er åpne i nytt vindu-ikon.

Anders: Så hvis du hører nå, kan du ikke høre forskjell på disse to.

Skjermleser: Lenke PDF. Lenke PDF.

Anders: Og denne.

Erling: Nettopp, og det er det 30 av.

Skjermleser: Escape knapp. Lenke Hvis du ønsker skjema som kan skrives ut på papir og fylles ut for hånd kan du trykke her.

Anders: Jeg gir ikke helt opp, jeg søker etter vergeregnskap. Og så går jeg til artikkelen.

(Skjermleser sier mye som er vankselig å forstå.)

Erling: Hvor er du nå? Nå har du hoppet mye.

Anders: Nå har jeg lært løsningen litt å kjenne, så da kan jeg jobbe mye raskere. Det jeg gjorde, som er det siste hintet jeg har til å finne dette vergeregnskapet, det er den artikkelen om vergeregnskap som har en lenke som heter «her», som kunne ha vært «hjelp til regnskap». Jeg håper at det er noe der som får meg i riktig retning. Jeg trykker på lenken «her».

Skjermleser: HTTPS kolon skråstrek skråstrek img 3 punktum custompublish.com fire millioner (masse uforståelig tale)

Erling: Hehe. Jeg må beskrive ansiktet til Anders nå. Han rister sakte på hodet. Hehe.

Skjermleser: Voiceover av.

Anders: Alle forstår at hvis du hadde opplevd dette, så hadde du gitt opp.

Erling: Hva skjedde?

Anders: Det lenkes en PDF, og så tar CMS-et over. CMS-et er CustomPublish, noe jeg ikke har hørt om før. Nå ble jeg usikker om det er Safari som gjør dette.

Erling: Jeg kan røpe at i Chrome skjer det absolutt ingenting. Den blinker og havner samme sted.

Anders: Jeg tror kanskje jeg anklaget CustomPublish nå. Nå tror jeg at det er Safari som spør meg om jeg vil tillate nedlastinger fra img3.custompublish.com, som er det steder hvor PDF-en ligger, og for å hjelpe meg så prøver den å lese filnavnet til PDF-en, som lå på custompublish, og filnavnet var horribelt langt. Den leste ikke bare filnavnet, men hele banen.

Erling: Filnavnet var noe med fire millioner.

Anders: Nå stopper vi Erling. Nå er det ikke morsomt lengre.

Erling: Jeg hadde tatt en telefon for å ordne dette. Jeg må innrømme at jeg lurer på hvor vi skal trykke for å finne dette. Finnes dette? Går det an å fylle inn, er det mulig? Jeg trykker på der, skal vi se?

Anders: Det er litt dumt hvis vi har fått en kjerneoppgave som ikke er mulig å løse.

Erling: Det er litt sleipt.

Anders: Det kan hende at vi har tolket det feil, at vi har antatt at det er en funksjon på siden, men at tanken hans var at vi kun skulle finne ut hvordan det gjøres. Og da vi kanskje funnet svaret i den videoen vi fant, som vi ikke så, den på seks minutter.

Erling: Regnskapsplikten er enkel å utfylle slik. Årlig utfylling av et skjema.

Anders: Der sa de skjema!

Erling: Jeg klarer ikke å skumlese meg frem til svaret. Nei, det blir for vanskelig å finne ut, vi har ikke tid til det.

Kodekvalitet

Anders: La oss snakke om kodekvalitet, Erling.

Erling: Det ser faktisk ganske bra ut. Tro det eller ei. De har lang="no". Det har vi merket på Nora.

Anders: Ja, hun sa bare et ord på engelsk og det var menu.

Erling: Som var en tekst som var lagt inn. De har landemerker – header, footer, main, article og til og med time-elementet inne i article. Headingstrukturen er ikke helt på plass. Ingen h1. Nyheter, altså overskriften over nyhetsområdet er h3, men artikkelen som følger er h2. Litt bakvendt.

Anders: Det er litt uvanlig.

Erling: Mistenker at de har gjort det som mange andre gjør, å bruke headingtaggen til det visuelle. Det er noen element som ser ut som en overskrift, men som ikke er kodet som det. Som den listen i bunn, for pårørende, for verge. Det er bare en a.

Anders: Soleklart bør det kodes som en heading, det vil gi mye mening. For eksempel hvis en åpner rotoren og bruker overskrifter som navigering. Det gjør mange.

Erling: Lars som var på besøk hos oss, han gjorde det med én gang, det var hans default. Semantikken og HTML-kvaliteten kjennes ganske bra ut. Jeg fant kun én img-tagg, og den har et alt-attributt med innhold i. Skjemakvaliteten, riktig nok bare på forsiden, ser bra ut. De mangler label på øverste søkefelt. Én ting jeg må spørre deg om er at de har brukt input type="image" som submitknapp. Er det greit?

Anders: Ja.

Erling: Er det semantisk korrekt?

Anders: Ja.

Erling: Jeg mistenkte det. Som en liten bonus ble jeg nysgjerrig på hvem som har laget dette, for det kjentes så intensjonelt ut, hvis det er et greit norsk ord, så jeg gikk inn på CustomPublish og sjekket dem òg. Det er tydelig at de har brukt den samme publiseringsløsningen. Det ser greit ut. Jeg snoket litt til og leste om oss. Alle løsninger leveres som … med høye krav til sikkerhet og tilgjengelighet der også kravene om universell utforming ivaretas. Så de har uttalt at de lager løsninger som ivaretar kravene om universell utforming. Og jeg må si at da jeg så på koden, før vi testet med tastatur, så tenkte jeg at her er det mye riktig. Så i kodekvalitet var det mye bra. Skal vi gå over til automatisk testing?

Automatisk testing

Anders: Nå har jeg bare testet forsiden, og der er det ikke så mye å snakke om, kun én feil. Det er manglende label på søkefeltet. Det viste seg ikke å være et problem da vi brukte denne skjermleseren. Veldig enkelt å rette på.

Erling: Skal vi gå over på rangering?

Rangering

Erling: For nye lytter kan jeg si at vi rangerer basert på ti forskjellige ting, vi rangerer fra -1 til 0 og +1. Måten vi gjør det på er å si 1, 2, 3 og holder opp en fing som indikerer én av de tre. Det første vi gjør er en generell vurdering som vi ikke tar med, for vi plotter inn alle resultatene. Skal vi gå i gang med den generelle vurderingen?

Anders: Ja.

Erling: Nå må jeg tenke litt. Ser ikke ut som om du må tenke.

Anders: Jo, fordi i dag er det veldig sprikende funn.

Erling: Hmm. Vi prøver. Klar, ferdig, gå. Begge ga -1. Vi snakker ikke om det nå, vi kan ta det på slutten.

Anders: Jeg mente faktisk 0. Hehe. Det er vanskelig.

Erling: Vi skriver den ikke ned, så det påvirker ikke resultatet. Så kan vi begynne med skjermleser. Hva skal vi gi på skjermleser? Klar, ferdig, gå. Du ga minus, jeg ga 1. Fortell hvorfor.

Anders: Jeg ga minus fordi det ikke er mulig å høre hva som er i hovedmenyen. Og fordi de hoppvalgene gikk jo bare til menyen, som er helt unødvendig, og når du gikk til hovedinnholdet, så gikk du ikke til den viktigste delen av det. For eksempel søkeresultatene. Så søkeresultatene var jo forvirrende å bruke med skjermleser.

Erling: Jeg stoler mest på deg her. Grunnen til at jeg ga 1, var at det var så mye som fungerte. Vi ble ikke så forvirret. De hadde alt-tekst på logoen. Resultatene ble lest opp på en forståelig måte, vi kom oss videre. I artikkelen var det «her». I skjemalisten var det navn på skjemaene, som er er bra, men så kom det noe etterpå som var dårlig. Jeg kan akseptere minus her.

Anders: Oi, du gikk ned to hakk. Tenkte kanskje at vi skulle møtes halvveis.

Erling: Nei, for du nevnte det med menyen som jo er ganske graverende. Du får ikke tak i den i det hele tatt.

Anders: Og en svakhet vi ikke nevnte, er at da vi var inne på vergeregnskap, så hadde den en venstremeny, og det fikk vi aldri vite om.

Erling: Hun leste opp liste fem element.

Anders: Gjorde hun? Jeg ble litt ivrig.

Erling: Det var mulig å få tak i den. Ta minus, jeg stoler mest på deg.

Anders: Tastatur?

Erling: Begge gir 0. At du ikke får tak i menyen er ganske alvorlig. De hadde ikke køddet med fokusstylingen. Rekkefølgen var naturlig. De hadde hopp til innhold. Jeg tror 0 er fint. Neste er farge og visuelt. Litt usikker hva jeg skal dømme dem på her. Det handler jo om universell utforming. Klar ferdig gå. Begge ga 0. Mistenkte at du kom til å gi minus. Jeg vurderte minus jeg òg. Mange søkefelt, vet ikke om det er rett kategori. Vi gir 0. Automatisert test. Klar? Hva tenker du på?

Anders: Det vi ikke kommenterte var at de valgene som er under nyhetene har jo null typografiske grep. Det er jo lister som ikke ser ut som lister, som ikke ser ut som lenker. Lite luft.

Erling: Sier du at vi skal gi dem minus?

Anders: Og så er hoveren grønn.

Erling: Og så er det manglende kontrast noen steder. Skal vi gå ned til minus?

Anders: Nei vi forblir på null. Automatisert test.

Erling: 1. Én feil, det blir 1. Språk.

Anders: Jeg vil si noe før språk, som jeg fikk erfare da jeg skulle forbedre den setningen på direkten, det var at det er jo noen ord du ikke kan unngå.

Erling: Men da bør du forklare dem.

Anders: Ja.

Erling: Klar, ferdig gå. Begge ga minus. Neste er navigasjon. Jeg ser du òg er usikker. Klar? Begge gir minus. Mitt spørsmål var hvor hardt vi skal trekke dem for at navigasjonen ikke fungerte.

Anders: Jeg trekker dem for noe vi ikke har snakket om, det er prioriteringen i menyen. De har tatt skjema som siste valg. Og kontakt oss som andre valg.

Erling: Er det en big deal?

Anders: Konvensjonen er å ha kontakt på slutten.

Erling: Det er forsåvidt det. Det at de har tre søkefelt trekker ned, spesielt siden de gjør det samme. Kodekvalitet er enkel. Det blir 1. Ikke perfekt, men ganske bra. Bilde og video. Klar, ferdig, gå. Begge gir 0. Kudos for at de bruker video.

Anders: De bruker mye video, det har jeg sett. I formatet video blir du mer presset til å forklare ting på en enklere måte. Jeg tror de kunne brukt innholdet i videoene mer i tekstene sine.

Erling: Har du sett videoene?

Anders: Jeg så to stykker. Uavhengig av testen, fordi jeg ble litt nysgjerrig på om jeg bør bli en verge.

Erling: Skjemakvalitet.

Anders: Vi har ikke brukt noen skjema.

Erling: Men vi har hoppet forbi et skjema.

Anders: Skjemafilteret.

Erling: Vi ble jo eksponert for deg, og det skapte usikkerhet. Vi gir en karakter. Vi gir minus. De mangler label i det øverste søkefeltet. Ny generell vurdering. Vanskelig. Du ser klar ut med én gang.

Erling: Jeg må se litt gjennom notane mine. Du er klar? Klar, ferdig, gå. Du ga minus, jeg ga null. Jeg skal gi meg på den.

Anders: Jeg skulle til å si det samme. Jeg sitter igjen med en dårlig totalfølelse her. De har god kodekvalitet, men det redder dem ikke.

Erling: Her er det på sett og vis mye redaksjonelt som mangler. Det er litt på kode og det tekniske. Kodekvaliteten var overraskende bra.

Anders: Det er en god forutsetning for universell utforming. Det er den forutsetningen vi ofte ser ikke er på plass. Men her er det på plass.

Erling: Jeg er enig. Vi kan ikke gi dem null bare fordi kodekvaliteten er bra.

Anders: Det hjelper jo ingen.

Erling: For språket er dårlig og navigasjonen er dårlig, eller noe var bra. Ok, vi gir minus. Denne var vanskelig.

Anders: Jeg blir farget. Vi fikk spørsmål om vi var objektive i denne podkasten, og det er vi ikke.

Erling: Det går ikke an.

Anders: Men et godt skritt er å være bevisst på at en ikke er objektiv. Jeg blir farget av at det er en sterk tilknytning til Digitaliseringsdirektoratet.

Erling: Hehe.

Anders: De burde ha vært så mye bedre.

Erling: Dette er for folk som har funksjonsnedsettelser.

Anders: Det var jo poenget til Finn. En viktig del av målgruppen har funksjonsnedsettelser.

Erling: Han skriver «vergemålsportalen er til for å gi informasjon til offentligheten, altså verger og vergehavere (ofte personer med kognitive nedsettelser), pårørende, offentlige instanser og andre.» Vi gir dem minus.

Anders: Vi var enige om de andre. Dersom vi hadde gitt dem 0, så hadde de beholdt sin plass i resultatene.

Erling: Så minusen dyttet dem ned?

Anders: Nei, den utgjorde ingen forskjell. Ikke i rangeringen. Var det dårlig forklart?

Erling: Eller så var det dårlig forstått.

Anders: Ofte en kombinasjon. Dette er tiende episode. Listen begynner å bli lang og god. Vi har Widerøe og Dagbladet som har fått flest poeng. De som har prestert best, de mest tilgjengelige løsningene. Vergemålsportalen endte opp med 35 poeng av 100 mulige.

Erling: 35? Overraskende.

Anders: Det blir en bunnplassering. Vi har en ny leder til Ubrukelighetsprisen.

Erling: Jeg ble oppriktig overrasket. Det kjentes greit ut da jeg gjorde kodeevalueringen.

Anders: Vi har jo gitt dem pluss på kode.

Erling: Det skortet bare på så mye annet. Interessant.

Anders: De har fått to plusser, men går netto i minus.

Erling: Kodekvalitet og

Anders: automatisert test. Som henger i sammen, fordi den automatiserte testen tester jo koden.

Erling: Stemmer. Interessant. Da vet jeg hva mitt mest minneverdige øyeblikk var, og det var at de fikk så dårlig score. Da jeg sjekket kode og koden til CustomPublish, så tenkte jeg at her er det noen som har fokus på det. Det er jo lærdom her. Det nytter ikke bare å ha fokus på det i publiseringsløsningen. Du må ha fokus på det redaksjonelt òg. Ditt da? Hva holder du på med?

Anders: Jeg skulle sjekke om den rare høyremenyen var en CustomPublish-greie. Fordi det er jo ikke noe som nødvendigvis styres av publiseringsløsningen.

Erling: Hva var svaret?

Anders: De har en annen løsning. Her tror jeg det er Vergemålsportalen som har rotet det til.

Erling: Ditt mest minneverdige øyeblikk?

Anders: Det er mange i dag. Kanskje at det i 2020 fortsatt er noen som legger så stor tyngde i nyhetssaker.

Erling: Enig. Og for meg, dette med tre søkefelt.

Anders: Og de henger sammen. Det som skjer når du har eksponert nyheter på forsiden, så har du skapt en intern trang til å holde det oppdatert, som gjør at dersom du ikke har god innholdsforvaltning, så vokser innholdsbasen, som vil vanne ut søketreffene dine, noe vi så på søketreff nummer på vergeregnskap, en artikkel skrevet i 2017. Disse har nok alt for mye innhold til å være denne type tjeneste. Helt unødvendig mye innhold som går ut over navigasjon og søk.

Erling: Som igjen går ut over kjerneoppgavene.

Anders: Finnbarheten.

Erling: Bra. Som vanlig vil vi ha lyttertips. Norske tjenster. Gjerne med innlogging. Vi trenger kjerneoppgaven. Send til hei@ubrukelig.fm. Det var det. Vi er ferdig og klokken er halv åtte om morningen.

Anders: Nå skal du til Hå Gamle Prestegård.

Erling: Det skal jeg. På utflukt med Okse. Det blir kjekt. I dette fine været.

Anders: Jeg skal ha uu-presentasjon i dag, til utviklere.

Erling: Jeg snakket med teamlederen og sa jeg ikke hadde anledning til å være med på gruppetmøtet. Da går du glipp av … og så tok han seg selv i det – du har kontroll på det der.

Anders: Hehe. Jeg er Anders fra Webstep.

Erling: Jeg er Erling fra Okse. Takk for i dag!