Uu-podcasten: Ubrukelig

Introduksjon

Anders: Hei på deg Erling.

Erling: Hei på deg Anders. Går det bra?

Anders: Det må jeg si. Det er fredag kveld. Jeg har funnet frem gyngestolen min.

Erling: Du har fått påskeegg. Det er jo luksus.

Anders: Jeg har en snill arbeidsgiver som var på døren her med påskeegg og vin.

Erling: Dette må jeg ta opp med Knut, altså. Kanskje jeg får neste uke. Får krysse fingrene for det. Vi er fortsatt midt i koronakrisen. I den forbindelse så gikk det opp for oss, de med funksjonsnedsettelser sitter òg hjemme og må gjøre alt digitalt. Derfor har vi i dag valgt å evaluere den undersøkelsen Oslo universitetssykehus kjører ut nå – koronastudien.no. Nettskjematjenesten blir levert av Universitetet i Oslo, men det er jo Oslo universitetssykehus som er avsenderen.

Anders: Men dette er nasjonalt? Dette har ikke noe med Oslo å gjøre?

Erling: Det stemmer. Risikoen for å bli smittet av koronaviruset i Norge, på arbeidsplassen og i samfunnet.

Anders: Da er det slik at du faktisk har vært med på denne undersøkelsen, og jeg har ikke. Jeg kjenner verken til undersøkelsen eller løsningen.

Erling: Nettopp, så det er du som skal kjøre gjennom den i dag. Kjerneoppgaven er opplagt, du skal fylle ut skjemaet og bli ferdig.

Anders: Kan du si noe mer om skjemaet, om undersøkelsen? Jeg leste et sted at det var et initiativ fra Verdens Helseorganisasjon, men når jeg er inne her på Koronastudien, står det ingenting om det. Er dette en del av en global undersøkelse?

Erling: Fra du stilte spørsmålet, har jeg lest i 15 sekunder, og hensikten med denne vitenskapelige studien, er å lære å mer om koronavirusets smitteveier. Det er å kartlegge mulige risikofaktorer for å få viruset, reisevaner og sånn, så det er et ganske langt skjema med mange spørsmål. Det er for å kartlegge, ja. Jeg har ikke satt meg inn i hva de skal bruken dataen til.

Anders: Som gode samfunnsborgere er det minste vi kan gjøre er å gi ifra oss litt data, slik at de kan få bedre forståelse for hvordan dette smitter.

Erling: Absolutt.

Anders: Det kan jo være at noen som hører på aldri har hørt på dette før. Skal vi si litt om hva Ubrukelig er?

Erling: Bra poeng. Ubrukelig er en podkast, men det vet du sikkert allerede, hvor vi evaluere norske, digitale tjenesten. Vi evalurerer tilgjengelighet, hvor godt universelt utformet de her. Når vi spiller inn denne har vi evaluert tre stykker allerede. Men det vi snakket om at vi skulle gjøre, ettersom dette er så dagsaktuelt, og vi ligger litt foran skjema, og fordi vi begge har litt OCD (tvangslidelse), så vil vi ikke stappe koronastudien, midt i, som episode 2, så vi kommer til å tre episoder på rappen. Måten vi evaluerer på er at vi tar først en visuell evaluering, så skal vi løse kjerneoppgaven med å bruke tastatur, så har vi på forhånd en liten sjekk av koden og kjørt en automatisk testing av koden og nettstedet, for å se om den plukker opp noe. Og til slutt rangerer vi vår opplevelse av denne løsningen. Og helt til slutt, så får de en score basert på den rangeringen. Og den scoren vil sette dem opp mot de andre evaluert. Og på slutten av denne sesongen som vi har kalt det, skal vi dele ut en ubrukelighetspris. De med lavest score er da vinner av Ubrukelighetsprisen. Og jeg håper ikke at Koronastudien vinner ubrukelighetsprisen. Det hadde vært veldig trist for veldig mange.

Anders: Da ville de som har utfordringer, ikke klart å sende inn løsningen, og da hadde ikke undersøkelsen vært særlig gyldig vil jeg si.

Erling: Og så får de ikke anledning til å bidra i samfunnet på lik måte. Hvis dette er utilgjengelig, så blir de ekskludert.

Anders: Der fikk jeg en idé. Vi bør gjerne teste disse videokonferansetjenestene som har eksplodert i bruk. Jeg hørt at Zoom hadde tyvedoblet brukermassen sin.

Erling: Skal vi gå igang?

Anders: Men Zoom er ikke norske, så de skal vi ikke evaluere.

Erling: Men jeg lurer på om Whereby …

Anders: De er norske.

Erling: De er norske nok til å ta dem. Vi kan òg nevne at det er to sider vi ser på her. Det er landingssiden, som ligger på Oslo Universitetssykehus. Den leder til, via et samtykkeskjema, til denne spørreundersøkelsen. De ligger på to ulike løsninger, og vi har evaluert begge.

Visuell vurdering

Anders: Vi begynner med en visuell vurdering.

Erling: Da er vi på landingssiden, den hos Oslo Universitetssykehus.

Anders: Hvis vi går inn på koronastudien.no, så blir en videresendt til Oslo Universitetssykehus, til en underside litt ned i dybden der. Begynn du, Erling.

Erling: Jeg synes det ser veldig bra ut. Fra et tilgjengelighetsståsted. Det er tydelig at det er god kontrast. Det er et fint visuelt hierarki. Det er et enkelt språk. Av det jeg ser kjapt. Det jeg gjerne ser er at det ikke er alle klikkbare ting som ser så klikkbare ut. Men det er ikke et stort problem. Det er ikke noe tekst på bilder. Jeg synes generelt det ser veldig bra ut. Hva tenker du?

Anders: Jeg er litt uenig. Dette er veldig teksttungt, og det må det kanskje være? Men det er noe rotete med typografien her, for meg.

Erling: Da tenker du at du går på kognitiv funksjonsnedsettelse?

Anders: Ja, jeg blir litt utmattet av å bare komme inn her.

Erling: Bra poeng.

Anders: Hva må jeg lese? Er det det som har en gul bakgrunnsmarkering som er viktig å lese? For det er opplagt at her kommer jeg ikke til å lese alt. De spør meg om en tjeneste, jeg har lyst å bidra, men det er ganske teksttungt. Jeg synes det er unødvendig tungt språk. Et eksempel i et av de første avsnittene, står det blablabla «… kan delta i denne elektroniske spørreskjemaundersøkelsen». Der kunne de har droppet «elektroniske», de kunne har droppet «spørreskjema». De kunne sagt «kan delta i denne undersøkelsen». Å gjort slike grep ville ikke fjernet viktig mening, men det hadde vært lettere å tatt det innover seg. Å fordøye dette. Så er jeg litt uenig med språket, det står for eksempel «Studien er godkjent av REK (nummer 124170)» og «den er registrert på ClinicalTrials NCT04320732». Jeg føler som en innbygger, at kanskje jeg ikke er i målgruppen.

Erling: Når jeg sa at det var enkelt språk, så jeg på «Hvem kan delta?» og «Hva innebærer studien?». Når jeg leser videre er jeg helt enig med deg, unødvendig komplisert.

Anders: Dette er såpass viktig at her ville jeg ha supplert, uten tvil, med en video som forklarer hva dette er, fordi som ikke ønsker å lese så mye tekst. Ikke alle foretrekker å lese, både av preferanser men òg av forutsetninger.

Erling: Dysleksi og sånn.

Anders: For eksempel. Og hele siden her er kun tekst. Det er ikke en liten illustrasjon engang. Det er ingen grafikk annet enn noen små ikoner og logoen. Hvis vi ser på retningslinjene for universell utforming, så er det kanskje ikke så mye å sette fingen på, men hvis vi tenker mer helhetlig på hvordan vi kommuniserer, så vil jeg si at dette ikke er så tilgjengelig.

Erling: Veldig bra. Jeg er så glad for at jeg har med meg deg, Anders. For dette er jo selvfølgelig helt korrekt og veldig relevant. Hadde det vært bare meg hadde jeg sagt jaja, dette er fint.

Anders: «Studien er åpen for inkludering fra 27/3 2020». Hva betyr det? «Åpen for inkludering».

Erling: Har ikke peiling.

Anders: Det er én av de første tekstene. Altså, er det det samme som å si at jeg kan levere inn? Jeg tror det.

Erling: Jeg regner med det. Jeg ser i brødsmulestien at den ligger inn under kliniske studier. Så de har nok brukt en kliniske studier-mal på alt dette. Det bærer nok litt preg av det. Det er nok noe de burde har gjort, å lage en enklere side, for akkurat dette.

Anders: Vi må òg nevne toppen. Helt i toppen har kun tre elementer – logo, søkefelt og en inngang til en meny, til en meny. Begge deler bruker både tekst og ikon. Superbra for universell utforming. Menyen åpner en stor megameny. Det som skjer er at menyteksten endrer seg til lukk. Den går bra fra en hamburger til en x. Helt supert. Megamenyen skal vi ikke vurdere isolert sett, det ser nok veldig ryddig og greit ut. Jeg ser ett uu-brudd. De har to identiske knapper, begge heter logg inn. Du må lese teksten under for å se hva du skal logge inn på.

Erling: Ikke relevant for kjerneoppgaven, men kjekt å nevne.

Anders: Og i menyen, det første valger der er faktisk skriftstørrelse. Der har de en hovereffekt, de skriver med gigantisk tekst, «Hold inne controltasten eller command-tasten på Mac og pluss for å forstørre teksten.»

Erling: Det er en sterk indikator på at disse har tenkt på universell utforming.

Anders: Men jeg vil òg si at grunnstørrelsen deres, på den tunge siden som vi har diskutert nå, er ganske liten.

Erling: Det er jo det, men jeg husker de gamle rådene, så var 12 piksler, det var minimum for lesbarhet. Og denne er da 16 piksler?

Anders: Denne nei, er den?

Erling: Jo, denne er 16. Som for ikke så mange år siden egentlig var ganske stor tekst. Vi snakket senest om det på onsdag. 16 kjennes for lite ut. 20 burde kanskje være den minste tekststørrelsen. Det handler om skjermstørrelser, oppløsning og sånn. Men det er jo interessant at du sier det.

Anders: Jeg ser du hadde rett, men jeg hadde nesten veddet med deg at det var mindre.

Erling: Som jo er interessant i seg selv.

Anders: Vi hopper videre til selve skjemaet. Etter å ha lest veldig mye tekst er det en inngang på den landingssiden som heter «Signer samtykkeskjema». Som òg er en litt rar inngang. Du skal jo være med på en undersøkelse. Betyr det at du må signere samtykkeskjema før undersøkelsen, eller er samtykkeskjemaet selve undersøkelsen? Blir litt forvirret. Blir litt utydelig i mikroteksten. Det som viser seg er at mikroteksten leder inn til selv undersøkelsen, det er ikke et eget samtykkeskjema.

Erling: Har du klikket nå?

Anders: Ja. Hva ser du? Jeg ser et skjema.

Erling: Skal vi kjøre en visuell vurdering av denne òg?

Anders: Det må vi. De har en annen fargepalett. Litt lilla og lyseblå. Heldigvis mye mindre mengde tekst. Overskriften er veldig beskrivende.

Erling: Hva er overskriften?

Anders: «Risiko for å bli smittet av koronaviruset i Norge, på arbeidsplassen og i samfunnet.» Det er veldig naturlig for meg å hoppe rett i selve skjemaet, å begynne å fylle ut det. Det som er litt rart her. Det snakket vi òg om i episoden med Dagbladet. Nå har de kastet oss over i en annen løsning, som vi ikke nødvendigvis kjenner til. Nå er vi på nettskjema.no. Det er en liten nettskjemalogo i toppen. Det er ingenting som indikerer at vi hos Universitetet i Oslo. Det er riktignok en logo i bunn, for Oslo Universitetssykehus.

Erling: Så står det helt til høyre, nettskjema for Universitet i Oslo.

Anders: Men i toppen – hvor havnet jeg nå? Dette kunne de både ha sagt tydeligere i fra om når de sendte oss her, men ikke noe alvorlig. Jeg er egentlig ferdig med den visuelle vurderingen.

Erling: På skjemaet òg? Ikke noe mer å nevne?

Anders: Har du noen kommentarer?

Erling: Det er en litt uvanlig design på radioknappene. Men det er jo sirkler, det er rundinger. De har ikke brutt det. Men det er en ramme rundt hele svaralternativet.

Anders: Der får de pluss fra meg, fordi det er tydelig for meg at det er et interaktivt element. Men de har ikke en så sterk ramme at det ligner på en knapp.

Erling: Jeg er enig. Selv om kontrasten på rammen, er lav, er kontrasten på selve radioknappen ganske god, så det har ikke så stor betydning.

Anders: De har gjort et litt utradisjonelt valg med plassering av knappen. Altså primærknappen. Den ligger helt til høyre. Det er ikke nødvendigvis feil, for høyre indikerer at du skal gå videre. Men vi vet at lesemønsteret er rett nedover, så hvis du kikker rett nedover, så kommer det ingenting.

Erling: Ahh. Det er faktisk et råd jeg pleier å gi, når det kommer til skjema, er å legge det nede til høyre. Så det var litt interessant, at du påpeker det motsatte.

Anders: De lærde strides.

Erling: Sannsynligvis har det ingen praktisk betydning for noen, om den hadde ligget til høyre eller venstre. Den er synlig og tydelig.

Anders: Hvis du har forstørret dette mye med en skjermforstørrer, så er det ganske stor avstand fra siste felt du skal fylle ut, til den knappen.

Erling: Det er jeg enig i, knappen kunne vært nærmere skjemaet. Det er en tekst mellom. Distansen er stor.

Anders: Vi er ferdige med den visuelle evalueringen.

Tastaturnavigasjon

Erling: Da er det å fylle ut dette skjemaet med tastatur. Ingen mus tillatt.

Anders: Skal vi ta landingssiden òg, eller rett på skjemasiden?

Erling: La oss gå fort gjennom landingssiden og se om det er noen opplagte ting der.

Anders: Jeg startet på landingssiden, altså Risiko for å bli smittet av koronavirus i Norge, på Oslo universitetssykehus. Jeg trykker tabb. Der kom det fort opp en hopp til innhold. En hurtiglenke. Meget bra. Rett til Oslo universitetssykehus. Litt for svak fokusmarkør. De har overskrevet standarden. Søkefeltet ser bra ut.

Erling: Markøren er litt sterkere på søkefeltet.

Anders: Menyen, vi hopper rett i navigasjonsstien. Så kommer vi til utskriftsknappen. Den er viktig for de.

Erling: Den ubrukelige utskriftsknappen.

Anders: Alle nettlesere fra tidene morgen har hatt command eller kontrol P. Den fungerer.

Erling: Var det fokustilstand på den.

Anders: Ja, understrek. Som er en dårlig fokusmarkering, fordi lenker i sin natur har jo understrek. For eksempel to lenker lengre nede har òg understrek, så jeg vil sagt at det er alt for dårlig. Og så er de ikke konsekvente. Neste har en blå ramme rundt seg. Så kommer jeg ned til primærknappen, som heter Signer samtykkeskjema, som har en rar fokusmarkering, fordi den går rundt teksten, men inni ikonet.

Erling: Flytt fokuset opp. Jeg må se på noe. Hvorfor peker den pilen oppover? Er det en bug?

Anders: Jeg tror de prøver å indikere at de åpner en ekstern tjeneste, eller en ny fane.

Erling: Nettopp. Der ser du. Kan være at du har rett.

Anders: Jeg trykker enter på Signer samtykkeskjema, med en veldig stygg fokusmarkering. Rar.

Erling: Men tydelig.

Anders: Det er det viktigste. Vi er inne på Nettskjema. Jeg tabber én gang. Her har de ikke hopplenke. Det trenger de ikke nødvendigvis å ha, for her har de ikke en global meny. Den første tabbstoppen er det første spørsmålet i skjemaet. Det synes jeg er helt topp. Og det som er bemerkelsesverdig er at de har en informasjonsboks lengre oppe som har en lenke som dessverre heter les mer, svaret lagres i tjenester for sensitive data, TSD, så det kan være en teknisk feil som gjør at den ikke stopper der. For meg som bruker er det helt perfekt at den må gå innom den TDS-lenken.

Erling: Prøv å gå én tilbake nå.

Anders: Jo!

Erling: Hva skjedde? Du må fortelle.

Anders: Vi har ikke forstått at vi lager podkast, Erling.

Erling: Jeg håper det synker inn snart.

Anders: Det som skjedde var når jeg tabber tilbake, så viste det seg at det skjemafeltet jeg var på, faktisk ikke var det første. Jeg mistenker her at de har overskrevet tabindexen på det første skjemaelementet.

Erling: Tror du det er med vilje?

Anders: Det hadde de ikke gjort. Min teori feilet. Jeg vet ikke hva vi skal si?

Erling: De har tabindex på en div. Koden skal vi snakke om etterpå. Du kom deg ned der du skulle.

Anders: Jeg er nå i gang med skjemaet. Jeg skal får spørsmål om jeg skal lese hele samtykket digitalt. Jeg har space på den radioknappen. Da åpnet det en tekst, det kom mye tekst. Det gidder jeg å lese, så jeg tabber meg videre, og der forsvant jeg. Jeg vet ikke hvor jeg er. Åhh!

Erling: Ingen fokusmarkering.

Anders: Kanskje. Det er en e-postadresse midt i her.

Erling: Gå én tilbake.

Anders: Den fokusmarkeringen på radioknappene er veldig tydelig.

Erling: Den likte jeg veldig godt.

Anders: De har en blå, lys.

Erling: En fast, ikke en skygge.

Anders: Kantlinje rundt hele greiene. Det som er, de bruker tekstlenker uten understrek, så bruker de kun understrek for å indikere tastaturfokus. Elendig. Jeg gjentar ikke alle spørsmålene her, de går jeg fort gjennom. Skriver ned navnet mitt. Dagens dato. Er det tredje? I fjerde. For dere som hører på er jo det en stund siden. Jeg oppgir kontaktinformasjon. Jeg har jo logget inn med Bank-ID, så det er jo litt dumt at de ikke klarer å plukke opp hvem jeg er.

Erling: Navn og sånn. Du har vel ikke adresse og telefonnummer lagret i Bank-ID?

Anders: Vet ikke. Her ser vi at jeg er nå på knappen som heter gå til signering, som jeg òg stusser litt over, selve knappeteksten.

Erling: Litt utydelig språk. Vi er fortsatt på samtykke og signering og greier. Oi, hva skjedde nå.

Anders: Nå er jeg inne på signering Posten. Det som skjedde nå var at jeg trykket tabb én gang, da havnet jeg helt nede i venstre i skjermbilde, på en knapp som heter Avbryt. Noen har bestemt at det var den viktigste knappen å sende meg til. Jeg er på signer dokument.

Erling: Du har et dokument.

Anders: Nå er jeg inne i et helt annet grensesnitt, på posten.no. Her har jeg aldri vært før. Det er fire sider. Glem at jeg kommer til å lese. Jeg har full tillitt til UiO og til Posten, så jeg trykker enter. Nå må jeg logge inn igjen med Bank-ID.

Erling: Det har du gjort en gang allerede.

Anders: Ja, så nå begynner jeg å …

Erling: Når en ikke skjønner hvorfor en skal gjøre disse tingene, så blir en fort frustrert. Dette var litt kjipt.

Anders: Nå skal vi huske på at det som for meg virker unødvendig tungt, virker veldig unødvendig tungt for folk som har funksjonsnedsettelser. Bare det å måtte logge inn to ganger, kan være en veldig stor barriere.

Erling: Her får jeg følelsen av at byråkratiet, kontrakt, avtaler og sånn, har overskygget. Oi.

Anders: Der fikk jeg en javanetsocket timeout exepction read timeout timed out.

Erling: Det var en god feilmelding.

Anders: Nå er jeg inne i en løsning igjen. Eller, jeg er på nettskjema fortsatt, men ikke på noe som lignet på der jeg var. Her har vi en helt elendig fokusmarkering, på Universitetet i Oslo. Og på Nettskjema. Nå er det kjørt. Her ble det en teknisk feil som eksponerte et veldig sterkt uu-brudd. I en feilmelding skal du etter god praksis, å foreslår en løsning. Og her som bruker har jeg ikke sjans å komme videre. Jeg er et annet sted enn det jeg var.

Erling: Ingen måte å komme tilbake på.

Anders: Jeg kan gå meg tilbake. Nå fikk jeg en helt ny feilmelding igjen, på Posten, at documents are not available, plutselig er det på engelsk. Jeg lukker den.

Erling: Nå er du tilbake i skjemaet?

Anders: Jeg er tilbake, jeg prøver én gang til. Dette er så synd. Dette er for vår alles beste.

Erling: Dette kan være årsaken til at mange ikke deltar i denne studien. Hva skjer nå? Nå må du skrive inn alt på ny. Selv om du er logget inn med den samme Bank-ID-brukeren. Det er òg dumt, at den ikke husker det. På én måte er det at du snakker med meg mens du fyller ut skjemaet, er en slags funksjonsnedsettelse. Du blir kognitivt forstyrret.

Anders: Det er en kognitiv styrke, for jeg har en ekstra kontrollør som hjelper meg.

Erling: Men du begynte å gjøre feil fordi du snakket med meg.

Anders: Bank-ID på mobil må jeg inn for tredje gangen. Fødselsdato.

Erling: Håper det går nå. Jeg har jo lest at det er en stor pågang her, det er sannsynligvis det som er årsaken.

Anders: Da må de fortelle meg det. Vi er overarbeidet. Datamaskinen som prøver å håndtere dette er overarbeidet.

Erling: Prøv om en liten stund.

Anders: Da står det et lasteikon. Ja, vi er inne!

Erling: Hva ser vi nå?

Anders: Vi ser et skjema og en progressjonsindikator.

Erling: Som står på null prosent.

Anders: Ja, den står på null prosent selv om jeg føler at jeg har gjort en ganske solid innsats allerede. Første feltet. Nå er jeg sur. Nå har de køddet med meg. Det første feltet som er automatisk utfyllt, har ledetekst «Avidentifisert ID». Jeg har aldri hørt om det.

Erling: Helt tøysete. Hva er verdien?

Anders: 68920401.

Erling: Hvorfor i alle dager eksponerer de det der?

Anders: Hei du som har laget dette, du har ikke forstått hvem du har laget det til. Skjerp deg. «Hvordan fikk du høre om denne studien?» Da tar jeg Annet, for det fikk jeg høre av deg. Av en venn. Jeg kaller deg venn jeg, Erling. «Hvor engstelig er du for å smittes?» Ikke i det hele tatt.

Erling: Nå går du gjennom skjemaet. Det er det samme mønsteret. Det er ledetekst og radioknapper hvor du svarer. Det ser ganske likt ut som det forrige skjemaet du var på.

Anders: Det funker ganske bra med tastatur, det må vi ikke glemme.

Erling: Det kjennes veldig godt ut.

Anders: Det føles bra. Oi! Nå! Ser du hva som skjer?

Erling: Du piler i sjekkboksen?

Anders: Nå er jeg inne i sjekklisten som er «feber», har fokus. Så er det et valg lengre nede som er «hoste», som ikke er fokus, men som har en annen bakgrunn. Hvis jeg scroller meg ned på siden, uten å endre fokusen, så endrer bakgrunnen på noe som heter «muskelsmerter».

Erling: Du ser hvorfor det skjer? Du har muspekeren over, så det er hover du ser.

Anders: Nei. Jo, det har jeg! Det var det, det var hover. Men muspekeren var skjult for den hadde vært deaktiv for lenge. Men du forstod det, detektiv-Erling. «Symptomene».

Erling: Du klarer fint å navigere mellom valgene her?

Anders: Ja, men jeg har ikke hatt noen symptomer. Ingen symptomer.

Erling: Nå går du bare gjennom skjemaet, og så oppsummerer vi etter at du er ferdig.

Pause.

Anders: Da har vi vært gjennom veldig mange spørsmål.

Erling: Jeg kan informere om at du har brukt 10 minutter på å komme deg videre fra der vi stoppet sist.

Anders: Tastaturmessig så har det vært lite trøbbel. Det er jo et skjema som består av radioknapper og sjekkbokser, og vi har kommet oss i mål. Jeg er på siste Send tror jeg. Trykker på den. Det var dette jeg kommenterte sist, da vi sendte inn til Bulder Bank, for de hadde en veldig tydelig suksessbeskjed. Klokkeklar, med en fin animasjon, en grønn fin kantlinje med en sjekkboks.

Erling: Det var ikke tvil.

Anders: Og her, nettskjema.no, det er så mye tvil. Det er bare tvil. Det står med stor skrift «Risiko for å bli smittet av Koronavirus i Norge, på arbeidsplassen eller i samfunnet». Så står det med liten skrift «Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.» Ingen visuell indikator på at jeg har gjort noe bra for dem. Ta nå et bilde av 10 glade leger som har tommelen opp i været.

Erling: Noe. Skriv Takk med store skriver. I stedet for «Risiko for å bli smittet av Koronavirus i Norge, på arbeidsplassen eller i samfunnet».

Anders: Yes! Da var vi i mål. Tastaturmessig var dette innenfor.

Erling: Skal vi kommentere skjemaet ellers? Det var ikke problemfritt.

Anders: Det kan vi. Den store feilen de gjorde, som ikke egentlig er en feil, var at de hadde veldig mange spørsmål to ganger, som gjaldt to ulike tidsrom, men det fikk ikke jeg med meg, så når jeg plutselig fikk de samme spørsmålene om igjen, så ble jeg ganske usikker på hva som har skjedd.

Erling: Du sa, «Har ikke jeg svart på dette før?». Og det som var litt spesielt var at da jeg svarte på denne undersøkelsen, så gikk jeg i akkurat samme fellen. Så jeg måtte gå tilbake og korrigere svarene. Og hvis meg og deg feiler på dette, så er det stor sannsynlighet for at andre òg har feilet. Du reagerte på den måten at du får svare én gang til, den holdningen. Jeg gikk tilbake igjen og korrigerte. Jeg tror det er flere av de som bare fortsetter å svarer, de tenker at de vil sikkert ha det én gang til. Det fører til dårlig data. Det er stor sjanse for at dataen de henter inn er dårlig.

Anders: Men hva hadde løsningen vært her?

Erling: Som en god borger, så sendte jeg faktisk inn en kommentar til dem, hvor jeg sa at de burde tydeliggjør tidskonteksten, altså tidsrommet, for eksempel med å ha en egen side før du starter som sier at de kommende spørsmålene gjelder for perioden den og den. Og i ledeteksten skrive hvilken periode det gjelder for. Da de byttet tidsperiode så var det en helt egen side, når går du over til en annen periode, tidsrom sånn og sånn. Da hadde du tydeliggjort hva du svarte på, da hadde du forstått at de samme spørsmålene kom på ny. Men jeg tviler på at de leser min kommentar og gjør de endringene der. Men det hadde ført til bedre data. Så det er dumt.

Anders: Og igjen, hvor viktig er det ikke med gode ledetekster? Det er et viktig uu-prinsipp. Det er et superviktig UX-prinsipp. Mikrotekster er alfa og omega.

Erling: Og ofte undervurdert. Bra!

Anders: Da er vi ett hakk videre.

Kodekvalitet

Erling: Da skal vi snakke om kode som jeg har vurdert på forhånd. Jeg har i utgangspunktet fokusert mest på den siden, samtykkeskjemalandingssiden, om vi kan kalle den det, som har det skjemaet som du har gått gjennom. Første stedet du traff et skjema. Jeg har òg gjort en litt mer overfladisk sjekk på den første landingssiden. Den så veldig bra ut. Jeg klarte faktisk ikke å finne noe å ta de på, men jeg har kun brukt noen få minutter på det. De har landemerker, de har en naturlig, god, fin, overskriftsstruktur. Jo, det var én ting som jeg kom på nå, som en kanskje kan kommentere, er at de har main-landemerket inni en article. Det er forsåvidt greit. Landemerker kan du òg bruke i seksjoner. Det kan en ha i en article, er header, main, footer i kontekst av articlen. Det virket bare litt rart at alt innholdet lå i en main som lå i en article. Summar summarum her, veldig bra. På den neste siden, den samtykkesiden …

Anders: Jeg må få si en kommentar som du ikke har nevnt, de har den beskjeden om at det er stor pågang, som gjør at innlogging kan feile av og til. Det står at innloggingen kan feile, ikke at selve skjemaet feiler. Det er bare en informasjonsbeskjed, den er satt til h3, bare for å øke tekststørrelsen og blikkfanget. Det er en liten feil.

Erling: Jeg ser òg at inne i den h3-en så har de en br, som ofte er et tegn på at verktøyet har gjort dette. Systemet bak, når de har lagt det inn.

Anders: Jeg kan òg nevne at de har på h1-en sin, så har de tabindex -1. En liten gåte. Vet du hvorfor de har det?

Erling: Nei.

Anders: Det er fordi når du lager en Javascript-applikasjon, så er det rarere fokushåndtering enn det du er vant til, så god praksis er å flytte fokuset til h1-en når du gjør en ny virtuell sidelasting. Så du vil at overskriften skal være fokuserbar automatisk, men du vil ikke at den skal ha en tabulatorstopp. Den skal oversees i tabulatorrekkefølgen.

Erling: Et kjent grep …

Anders: i SPA-bransjen, ja. Det viser at de har tenkt på det.

Erling: La oss gå videre til der skjemaet begynner. Dette bærer preg av at det er en SPA, men de har brukt landemerker. De har header, main, footer og sånn. De har brukt lang heldigvis. Generelt ser det greit ut, men det er noe jeg stusser på, for eksempel, i et input-element, for eksempel en radioknapp, den er wrappet av en label, som er semantisk greit, men det de da har en h3 inni der. De har brukt h3 sannsynligvis for å style, for å gjøre labelen større enn det den er som standard. Men hvis du prøver å trykke på labelen.

Anders: Hvor er du?

Erling: Du må samtykke først, så får du opp input-feltene. Der ja. Oppgi deltakerens navn. Prøv å trykk på ledeteksten.

Anders: Det går ikke, nei.

Erling: Det går ikke, du får ikke fokus. Alt er wrappet i en label, som i utgangspunktet skulle ha ført til at det skulle fungere fint. Hva er det som skjer? Jeg sjekket koden, og på labelen står det for question og så et obskurt nummer strek label.

Anders: Den henviser til seg selv?

Erling: Nei, for den har ikke den ID-en selv. Men, det elementet som har den ID-en er h3-en. Altså labelen har blitt satt for h3-en.

Anders: Men h3 og label er den samme? Så derfor henviser den til seg selv.

Erling: Men det den skulle ha gjort er å henvise til nesten det samme, bare uten label, for det er ID-en til inputfeltet. De har gjort en liten glipp her. Hadde de fjernet den labelgreiene i for i labelelementet, så hadde det funket fint. Dette er en glipp som gjør at den ikke funker som den skal.

Anders: Og det er jo bare tull å bruke å bruke en h3 der.

Erling: Og det er nok kun for å style de annerledes, å få opp tekststørrelsen. Ser vi vekk fra den h3-en, så er det grei overskriftsstruktur, med h1 som er «Risiko for å bli smittet av koronavirus i Norge», som er h1. Og neste er h2, «Forespørsel om deltakelse», og så er det en haug med h3, som jo er alle ledetekstene. Under der er det en h2 igjen. «Gå videre til samtykke ved å trykke på knappen under». En kan argumentere for om det er en overskrift.

Anders: Nei nei nei.

Erling: I footer er det et eget landemerke, footer. Men de har brukt h3 som overskrift. Der kan en argumentere for at det burde vært h1, rett og slett. Og så har de trekkspillmenyen på toppen. Den Les mer, svarene lagres som viser mer informasjon. Måten den fungerer på, er at den spytter inn data i DOM-en. Den viser ikke og skjuler et element. Den spytter noe helt nytt.

Anders: Er det bra det?

Erling: Nei, tørr jeg påstå. Den dataen er ikke tilgjengelig, med mindre du trykker på knappen, og de har heller ikke aria-live, som indikerer at noe har skjedd. Hva mer har vi? Det var en blandet følelse av koden. Det var et godt forsøk. Én liten feil, som har større konsekvenser enn det de tror, pluss jeg mistenker at det ligger mye på redaktøren, altså den som har laget skjema. De må òg få kritikk, selvfølgelig. De har kanskje overstyrt for å få det til å se ut som de vil. Det var kodeevalueringen. Har du noen spørsmål?

Anders: Nei. Jeg kan si at de skriver med versaler i stedet for å bruke CSS til det. Det som i noen tilfeller skjer da, er at en skjermleser kan tro at det er forkortelser og lese det bokstav for bokstav. Hvis en skal skrive noe med store bokstaver, bruk CSS til det CSS er ment for.

Erling: Da er det den automatiske testingen.

Automatisk testing

Anders: Da er det slik at begge deler, både første delen av skjemaet og landingssiden har ingen feil i den automatiske teksten. Her får vi bevist at automatisk test forteller en veldig del av sannheten. Som vi har poengtert frem til nå, så har vi funnet grums. Vi har poengtert dårlige ledetekster og usemantisk kode. Hvis du kjører disse sidene gjennom en automatisk tekst, får tipp topp, null feil, 100 poeng, klapper deg selv på skulderen og stikker ut for å leke …

Erling: Ikke med for mange, og med to meters avstand.

Anders: … så er det ikke godt nok.

Erling: Du kan ikke klappe deg på skulderen før du har gjort en manuell evaluering òg. Bra.

Anders: Jeg skal ikke kjefte for at de ikke har feil.

Erling: Det er jo kjempebra at de har null feil, det betyr at det er veldig mye som fungerer. Her er det ikke bilder.

Anders: Det har òg en lett jobb.

Erling: Det er tekst og skjema. Skal vi gå til rangering?

Rangering

Anders: I dag skal jeg innføre noe nytt. Tidligere har vi kjørt lapper. Nå kjører jeg tegn. Null poeng, ett poeng og minus ett poeng. Med hendene.

Erling: Da slipper jeg å lage lappene som jeg hadde glemt å lage. La oss begynne med den første, en generell vurdering. Den kjører vi to ganger, først og sist. Nå må jeg tenke litt faktisk. Har du din klar?

Anders: Ja. Dønn dønn dønn. Klar ferdig gå!

Erling: Jeg ga 0, du ga 1.

Anders: Det trenger vi ikke å diskutere, fordi det er bare en pulsmåler på starten.

Erling: Da hopper vi over testbruker og skjermleser, og går til tastatur. Er du klar?

Anders: Klar ferdig gå!

Erling: Begge ga 1.

Anders: Det var ingen feller og det var en grei flyt. Vi kan ikke straffe tastaturkategorien for at vi måtte logge inn flere ganger.

Erling: Det var ikke perfekt, men det var bra. Ikke frustrerende. De fleste klarer nok å fullføre med tastaturet.

Anders: Tegning, form og farge.

Erling: Farge og visuelt. Er du klar?

Anders: Ja.

Erling: Klar ferdig gå! Begge ga 0. Hvorfor 0?

Anders: Rett og slett magefølelse. Det oppleves traust. De bruker ingenting for å sette følelsene mine i sving, for å kommunisere til meg at dette er viktig å bidra med. De kunne brukt emosjonell design i mye sterkere grad. De kunne, for hvert steg jeg gjennomførte, det er et tungt skjema, det krever mye fra brukeren, de burde ha brukt visuelle elementer til å motivere meg.

Erling: Enig. Neste er automatisert test. Klar ferdig gå. Selvfølgelig 1. Får du null feil, så kan ikke få lavere enn 1. Har vi forklart rangeringen i dag?

Anders: Nei, det har vi ikke gjort.

Erling: Vi går fra minus én til 0 til pluss én. Det handler om at noe er dårlig, greit eller bra. Du plotter inn dette i et regneark, så får vi en magiske sum til slutt. Neste er språk. Om det er enkelt språk. Klar ferdig gå. Du sa 0, jeg sa minus.

Anders: Du startet i dag med å si at det var ganske godt språk.

Erling: Jeg gjorde så, og så gikk vi mer inn i materien. Det første med den ledeteksten, avidentifiserings-ID. Det er generelt forvirrende ordbruk, da vi begynte å gå inn på det. Jeg går tilbake på min vurdering helt i starten. De bruker ting som registrering, samtykke, innlogging, spørreundersøkelsesskjema. Det var så mye som kunne vært mye enklere.

Anders: Jeg støtter deg i det.

Erling: Jeg var overrasket over at du ga null, faktisk.

Anders: Du overtalte meg med din gode argumentasjonsrekke.

Erling: Navigasjon? Skal vi vurdere den? Det har ikke vært så mye av det.

Anders: Jeg er nesten fristet til å hoppe over den. Det var den inngangen til skjema som jeg synes hadde en dårlig knappetekst.

Erling: Siden vi ikke har brukt navigasjonselementene i dag, så hopper vi over den. Heldivis tar formelen hensyn til det, det handler om snitt, ikke om totalt. Så til kodekvalitet. Hmm. Litt vanskelig. Klar ferdig gå! Begge ga 0. Har du lyst å fortelle hvorfor?

Anders: Litt friskt i minne. Det var den totale misbruken av h3 som jo ikke er en veldig stor blemme.

Erling: Det et tydelig at det er noen som har gjort et greit styrke arbeid fra utviklerene. Redaktørene har hatt mye frihet, til å legge inn h3 som ledetekst, eller det er ikke sikkert det er redaktørene. På én måte har jeg lyst å gi dem 1, men så var det på grunn av disse h3 og … sånn. Det blir 0 uansett.

Anders: Ja, jeg gir 0. Noe jeg så som vi ikke har nevnt er at de ikke bruker på grupper av radioknapper og sjekkbokser, så bruker de ikke fieldset og legend til å gi en programmatisk ledetekst til gruppen av knappen. De bruker kun h3, som er dårlig for eksempel i en skjermleser. 0, står på den.

Erling: Neste er bilde og video, lurer på om vi skal skippe den òg.

Anders: Nei, jeg vil ha det med fordi her kunne de ha brukt det lurt, som motivasjon. De ber om en veldig stor tjeneste. Der tenker jeg både for den pedagogiske delen av det.

Erling: Så det hadde økt tilgjengeligheten dersom de hadde brukt mer bilder.

Anders: Yes! Det er litt vanskelig å vurdere, men jeg har lyst å faktisk gi de -1 på den.

Erling: Jeg var på 0, fordi de har ikke direkte feilet, men de kunne ha gjort det bedre. Skal du få -1? Jeg kan gi meg jeg altså. Jeg er jo enig. La oss gjøre det.

Anders: Jeg ga meg sist, du gir deg nå. Over til skjemakvalitet. Den henger tett på kodekvaliteten.

Erling: Men òg språk. Hmm. Skal vi evaluere likevel?

Anders: Ja, jeg har bestemt meg, jeg.

Erling: Klar ferdig gå. Begge ga 0. Vi har vært innom mye værre i Universelt Utformet. Her var det flyt. Elementene fungerte. De hadde progress bar, hva heter det på norsk?

Anders: Progressjonsindikator.

Erling: Det var ganske bra selv om språk og kode var på plass.

Anders: Det som vi må bli flinkere til å sjekke er feilsituasjoner, å fremprovosere noen feil. Nå fikk vi tekniske feil, som var helt rævva, men vi må ta skjemavalidering òg, for å se om den var bra.

Erling: Jeg var borti den, og jeg kan bekrefte at de har kontekstuell evaluering og generell validering, men jeg gikk ikke i dybden.

Anders: Over til generell evaluering.

Erling: Jeg er klar. Klar ferdig gå! 0. Var det vi ga i begynnelsen òg?

Anders: Ja. Jeg glemmer alltid. Jeg hadde litt lyst å gi minus, for dersom vi tenker helhetlig på dette – ok, du har mer problemer med å bruke en datamaskin og en nettside enn det funksjonsfriske har, så er dette her, det er gjerne universelt utformet, men det er ikke nødvendigvis veldig inkluderende i designet. De har gjort det de kan for å tilfredsstille noen retningslinjer, men de har ikke gått det ekstra skrittet, for å gjøre dette så enkelt som overhode mulig. For eksempel var det ikke, hva heter, conditional steps, det var flere ting de ha droppet, spørsmålet de kunne ha droppet basert på hva vi svarte tidligere, de bruker ikke data, de spurte meg om jeg var gravid. Det går på universell utforming. Hvis du minimerer antall felter, så minsker du den kognitive innsatsen. Det burde òg ha påvirket skjemakvaliteten, det var for lite logikk.

Erling: Og for mange felt.

Anders: Unødvendig mange felt.

Erling: Skal vi gå tilbake å revurdere skjemakvalitet?

Anders: Nei, de må få 0, det kunne vært så mye værre.

Erling: Det kunne så, det er jo litt det nuller en til for. Har du plottet inn i skjemaet?

Anders: Alt er ferdig utregnet. Klem på trommevirvelen. 50 %!

Erling: Det er en foreløpig andreplass. Ta listen.

Anders: Jeg ville bare si at når jeg så tallet nå, så kjennes det godt ut. Jeg prøvde å argumentere for at vi skulle ta ned helhetsvurderingen. 50 % kjennes riktig ut. Selv om vi fant null automatiske feil, så er det for lite innsats, totalt sett. De har litt å gå på.

Erling: Mange av tingene vi har funnet, er enkle å fikse, sannsynligvis. Vi kan jo krysse fingrene for at de hører denne episoden, og tar noen grep.

Anders: Neste pandemi, så er de bedre forberedt.

Erling: Ta listen.

Anders: Da har vi foreløpig Sandnes kommune som leder. Altså dårligst. Ligger ann til å få Ubrukelighetsprisen. 45 poeng. Så har vi Koronastudien på 50 %. Vi har Bulder på 69 %. Og Dagbladet på siste plass med sine 89 %.

Erling: Dagbladet altså, det var ganske sykt det. Det var dagens episode.

Anders: Dagbladet har òg sin egen Koronastudie, har du sett det?

Erling: Ja, det har jeg faktisk.

Anders: De prøvde å ta den posisjonen, å kartlegge Norge. Det er jo åpenbart at det bør jo komme fra noen litt høyere enn Dagbladet.

Erling: Noen offisielle instanser, av en eller annen form.

Anders: Jeg er fornøyd med episoden, jeg. Jeg tror det var bra at vi jukset litt på skjemaet, siden det var så langt. Klippet litt, jukset litt og hoppet litt.

Erling: Det hadde blitt for langt hvis vi skulle gått gjennom alle spørsmålene.

Anders: Og det hadde vi ikke gjort hadde det ikke vært for deg. Det er du som kom med det forslaget.

Erling: Dette kunne ha blitt en totimers episode.

Anders: Høydepunktet, Erling?

Erling: Det høres litt dust ut, men når jeg fant den labelfeilen med h3, label, input og sånn. Det var litt kjekt å finne. Det ble faktisk høydepunktet. Deg da?

Anders: At jeg ble påminnet dette med mikrotekster, hvor veldig lite som skal til før jeg blir usikker selv. Det var en reell usikkerhet hos meg, det er ikke skuespill dette. Det skal så lite til å bli fintet ut av et lite ord. Det var disse inngangene med samtykke og digitalt, jeg har lest allerede. Hva er det jeg samtykker til? Samtykke er jo nå veldig knyttet opp til personvern og gjenbruk av data. Dette var en annen type samtykke.

Erling: Et kognitivt helvete. Kødder.

Anders: Det var et høydepunkt eller lavpunkt, alt ettersom.

Erling: Som vanlig vil vi ha tips til hvem vi kan evaluere, det kan du sende til hei@ubrukelig.fm. Jeg skulle til å si hei@universeltutformet. Det gjelder kun norske løsninger. Husk å gi oss kjerneoppgaven. Hva har vi fått, Anders?

Anders: Ja, vi har fått lyttertips fra en som heter Remi Evjenth Løvik. Han lager universelt utformede chatboter. Vi skal egentlig ikke kalle de det. Det heter egentlig virtuelle assistenter. Nei agenter.

Erling: Det heter vel agent.

Anders: Kan dere ikke evaluere Digitaliseringsdirektoratet? Det synes jeg var en god idé.

Erling: Det gjør vi til neste episode.

Anders: Fortsett å send oss tips, så skal vi ta de på rad og rekke. Dagens episode var et tips fra Erling Håmsø. Det var du som tipset.

Erling: Tipset oss selv.

Anders: Da tar vi helg.

Erling: Det går unna dette. Jeg gleder meg til neste gang, Anders.

Anders: Jeg òg. Hade det bra, Erling fra Okse.

Erling: Ha det bra Anders fra Webstep.